Valodu māja

Skrift og uttale

Oversikt over samsvar mellom bokstaver i det norske alfabetet og bokstavkombinasjoner, og deres uttale

Mange som lærer norsk stusser over hvordan man uttaler visse bokstaver på norsk, for norsk uttales nemlig ikke helt som det skrives. Her følger en oversikt over bokstaver og bokstavkombinasjoner og hvordan uttalen av dem er.

Konsonanter

På grunn av det etymologiske ortografiprinsippet er det flere såkalte stumme bokstaver i skriftlig norsk. Man uttaler aldri før og , og noen ganger i bestemte posisjoner uttaler man ikke og . Et annet kjennetegn i norsk rettskriving er det at det finnes mange bokstavkombinasjoner som i uttalen tilsvarer én lyd. Det finnes flere konsonantlyder i norsk som ikke har tilsvarende bokstaver. For eksempel kan lyden [ʃ] skrives på 14 ulike måter – sjokolade, skinke, skjære, versslips, geni, journalist, show, schæfer, cello, crescendo, marsj, nysgjerrig, chic. (Noen nordmenns uttale vil også inkludere kjole, kylling og tjern.)

Bokstav eller bokstavkombinasjon Uttale (IPA) Eksempel Østnorsk uttale
b b briller ²bɾɪlːəɾ
p
ustemt foran konsonant
absolutt ɑpsɔ1lʉtː
bb ribbe ²ɾɪbːə
c[1] s
foran e, i, y, æ
celle [2] ²sɛlːə
k calypso 1lʏpːsʊ
cc al secco ɑɫ1sɛk:ɔ
cappuccino kɑpʊ1tʃiːnʊ
ch k chianti kjɪ1ɑnːtɪ
ʃ cheddar ¹ʃɛdːɑɾ
chat ¹tʃætː
ck truck ¹tɾœkjː
sc ʃ fascisme ¹ʃɪsmə
s foran “e” scene ²seːnə
sch ʃ schæfer ¹ʃeːfəɾ
d d dag ¹dɑːgj
t
mellom kort vokal og “s”
tilfreds tɪl¹fɾɛts

i slutten av ord etter vokal, også når en legger til endelse [3]
glad
glade
ved
veden
¹glɑː
²glɑːə
¹veː
¹veːən
dd pudder ¹phʉdːəɾ
ld[4] eldst ¹ɛlːst
ɫː (etter /a/ og /o/) vold ¹ʋɔɫː
nd[5] land ¹lɑnː
n levende ²leːʋənə
rd ɖ verdi ʋæ¹ɖiː
ɾ
etter lang vokal
fjord ¹fjuːɾ
ɾd verden ¹ʋæɾːdnͅ
dt t / tː rundt
midten
¹ɾʉnːt
¹mɪtːnͅ
rdt ʈː hardt ¹hɑʈː
f f film ¹fɪlm
ff kaffe ¹khɑfːə
g g gratis ¹gɾɑːtɪs
gj gitar gjɪ¹tɑːɾ
gg hoggorm ¹hɔgːɔɾm
gjː ligge ²lɪgjːə
gi[6] jɪ / jiː gift ¹jɪfːt
ʃiː i lånord giro ¹ʃiːɾɔ
ge[7] ʃɛ gelé ʃɛ¹leː
gy gyldig ²jʏlːdɪ
jyː gyte ²jyːtə
gei jæ͜ɪ geipe ²jæ͜ɪpə
gj j gjedde ²jɛdːə
-ig ɪ
i slutten av ord
farlig ²fɑːlɪ
-eig æ͜ɪ
i slutten av ord
kjøttdeig ²çœtːæ͜ɪ
gn ŋːn
men ikke etter e og ø
sagn ¹sɑŋːn
egn æ͜ɪn regne ²ɾæ͜ɪnə
øgn œ͜ʏn døgn ¹dœ͜ʏn
ng ŋː balkong bɑɫ¹khɔŋː
lg
noen steder inne i ordet
selge ²sɛlːə
h h[8] han ¹hɑnː
hj j hjelpe ²jɛlpə
hv ʋ hvorfor ¹ʋʊɾfʊɾ
j j jobb ¹jɔbː
ʃ journalist ʃʊɳɑ¹lɪst
k[9] k / kh kamp ¹khɑmːp
kj / kjh klaver kʲʰlɑ¹veːɾ
kk kj: jakke ²jɑkj
ki çɪ kirke ²çɪɾkjə
kjɪ
i lånord
kidnappe ¹kjɪdːnapːə
kj ç kjær ¹çæːɾ
ky çʏ kyss ¹çʏsː
kei çæ͜ɪ keivhendt ²çæ͜ɪʋhɛnt
kjhæ͜ɪ
i lånord
keiser ²kjhæ͜ɪsəɾ
ski ʃɪ skift ¹ʃɪft
skj ʃ skjev ¹ʃeːʋ
sky ʃyː sky ¹ʃyː
skei ʃæ͜ɪ skei ¹ʃæ͜ɪ
skøy ʃœ͜ʏ skøyte ²ʃœ͜ʏtə
rkt ʈ mørkt ¹mœʈː
l l lim ¹liːm
ɫ
etter a, ɑː, ɔ, oː
palme ²phɑɫːmə
ll lilla ¹lɪlːɑ
ɫː
etter a, ɔ
alle
bolle
²ɑɫːə
²bɔɫːə
rl l perle ²phæːlə
ld lː, ɫː
etter a, ɑː, ɔ, oː
vold ¹vɔɫː
lj j ljå ¹joː
m m melk ¹mɛlːkj

ofte i slutten av ord
strøm ¹stɾœmː
mm mamma ²mɑmːɑ
rmt ɳːʈ varmt ¹vɑɳːʈ
n n nynne ²nʏnːə
nn kanne ²khɑnːə
ng[10] ŋː mange ²mɑŋːə
nk ŋːk bank ¹bɑŋːkʲ
gn ŋːn em>agn ¹ɑŋːn
nt ŋː
i slutten av lånord fra fransk
restaurant ɾɛstʉ¹ɾɑŋː
ns ŋːs
i lånord fra fransk
ambulanse ɑmbʉ¹lɑŋːsə
rn ɳ korn ¹khuːɳ
nsj, nskj ɳːʃ lunsj
kanskje
¹lœɳːʃ
¹kɑɳːʃə
nd binde ²bɪnːə
nd agenda ɑ¹gjɛnːdɑ
p p / ph paprika ¹phɑpːɾɪkɑ
pp suppe ²sʉpːə
ps- s psykolog sʏkʊ¹loːgʲ
qu kjʋ qusling
quiz
²kjʋɪʃːlɪŋ
¹kjʋɪsː
r ɾ rabarbra ɾɑ¹bɑɾːbɾɑ
rr ɾː arr ¹ɑɾː
rd ɖ
etter trykklett vokal
gardin ¹ɖiːn
ɾːd
etter kort trykksterk vokal
herde
torden
²hæɾːdə
¹thʊɾːdn̩
ɽ (eller ɾ)
noen ganger i slutten av ord
hard ¹hɑːɽ (eller hɑːɾ)
ɾ
etter lang trykksterk vokal
fjord ¹fjuːɾ
rl l herlig ²hæːlɪ
rn ɳ barn ¹bɑːɳ
rs ʃ mars ¹mɑʃː
rt ʈ hjerte ²jæʈːə
s s skap ¹skɑːp
ss masse ²mɑsːə
sch ʃ schæfer ¹ʃeːfəɾ
sj ʃ sjokolade ʃʊkʊ²lɑːdə
ʃː
i trykksterk stavelse
dusj ¹dʉʃː
ski ʃɪ skinke ²ʃɪŋːkjə
skj ʃ skjære ²ʃæːɾə
sky ʃʏ skylle ²ʃʏl:ə
skei ʃæ͜ɪ skei ¹ʃæ͜ɪ
skøy ʃœ͜ʏ, skjœ͜ʏ skøyte
skøyer
2ʃœ͜ʏtə
²skjœ͜ʏəɾ
sl[11] ʃl / ʃːl slem
rusle
¹ʃlɛmː
²ɾʉʃːlə
sh ʃ sheriff ¹ʃæɾːɪf
rs ʃ / ʃː karse ²khɑʃːə
t t / th te ¹th
tt glitter ¹gjlɪtːəɾ
-et
i endelsen av bestemt form entall av substantiv i intetkjønn
fjellet ¹fjɛlːə
ti tsɪ[12] initiativ ɪnɪtsɪɑ¹thiːʋ
tj ç[13] tjern ¹çæːɳ
rt ʈ / ʈː kart ¹khɑʈː
v ʋ vin ¹ʋiːn
ʋː støvel ²stœʋːəl
f
foran og
grovt ¹gjɾoːft
lv[14] sølv ¹sœlː
w ʋ wiskey ¹ʋɪsːkjɪ
x s
i begynnelsen av ord
xenofob sɛnɔ¹fuːb
kjs sex ¹sɛkʲːs
z s zeppeliner sɛpɛ¹liːnəɾ
zz ts pizza ¹phɪtsɑ

[1] I noen ord også [tʃ], for eksempel, cembalo, og [ʃ] i ordet cello

[2] Det er også tillatt å skrive dette ordet med s: selle, men det er mer utbredt å skrive med c.

[3] Heller ikke i ordet djup [jʉːp], uttaler man dd uttales imidlertid i slutten av ord som badgud og spyd.

[4] Gjelder alltid i slutten av ord, men inne i ord finnes unntak, for eksempel i ordene bildeskyldig og aldri, uttales.

[5] Gjelder alltid i slutten av ord, men inne i ord finnes unntak, for eksempel i ordene bandemindrehundre og handle, uttales <nd>.

[6] Også [dʒ] i lånord, for eksempel, gin [¹dʒɪnː].

[7] Også [dʒ] i lånord, for eksempel gentleman [¹dʒɛntəlmanː].

[8] Se bemerkninger om uttalen av h i ulike posisjoner under beskrivelsen av lyden. I noen fremmedord uttaler man ikke h, for eksempel luthersk [1lʉtːəʃkj].

[9] Ordet keramikk er et unntak, som uttales med [ç]: [çæɾɑ1mɪkjː].

[10] [ŋg] finnes i noen lånord, for eksempel, tango [1thɑŋgʊ] og mango [1mɑŋgʊ].

[11] uttales ikke som /ʃl/ i alle dialekter, også inne i ord uttales noen ganger som [ʃl]. Ordet Russland uttales vanligvis med [sl]: [¹ɾʉsːlɑnː].

[12] I fremmedord.

[13] Unntak er ordene tjener, tjene, tjeneste og sammensatte ord med disse ordene. Der er uttalen som skrevet: [tj].

[14] Unntak: elv, golv/gulv, kalv.

Vokaler

På grunn av historiske faktorer er det ikke alltid samsvar mellom vokalgrafemene (bokstavene). I uttalen av bokstavene <a>, <i>, <y>, <ø>, <å> er det praktisk talt ingen unntak, men uttalen av de andre bokstavene varierer. For eksempel kan både <e> og <æ> betegne begge lydene (/e/ og /æ/). Bokstavene <o> og <u> kan begge betegne /u/.

Her er en oversikt over bokstaver og deres tilsvarende lyder i gitte posisjoner. Det finnes også unntak som ikke blir nevnt her.

Bokstav eller bokstavkombinasjon Uttale (IPA) Eksempel Østnorsk uttale
a[1] ɑ lampe ²lɑmːpə
ɑː dato ¹dɑːtʊ
e[2] ɛ[3] elske ²ɛlːskjə
krem ¹kjɾeːm
ə
i endelser og suffikser
rutete ²ɾʉːtətə
æ foran “r”, “rl”, “rn”, “rt” og “rs” [4] persille
verden
verpe
1ʃɪlːə
¹ʋæɾːdn
²ʋæɾpə
æː
foran “r”, “rl”, “rn”, “rd”[5]
her
perle
jern
ferdig
¹hæːɾ
²pæːlə
¹jæːɳ
²fæːɖɪ
en[6] n
trykksvake stavelser etter l, n, s, t og d
dyden
ballen
mannen
posen
gutten[7]
¹dyːdn
¹bɑɫːn
¹mɑnːn
²phuːsn
¹gjʉːtn
el l
trykksvake stavelser etter t og d
handel
tittel
¹hɑnːdl̩
¹thɪtːl̩
i i rips ¹ɾɪpːs
april ɑ¹pʰɾiːl
o ʊ ofte foran “m”, “nd”, “rt”, “st” nikotin nɪkjʊ¹thiːn
rosa ¹ɾuːsɑ
ɔ rokk
orkidé
¹rɔkjː
ɔɾkjɪ1deː

vanligvis foran “v” og “g”[8]
tog
doven
lov
¹tho:gj
²doːʋən
¹loːʋ
u ʉ bunn ¹bʉnː
ʉː brun ¹bɾʉːn
ʊ
“nk”, “ng”, “kk”, [9], foran “m”[10] [11]
sukker
nummer
pung
munk
bukser
¹sʊkjːɘɾ
¹nʊmːɘɾ
¹phʊŋː
¹mʊŋkj
²bʊkjːsɘɾ
œ
i lånord fra engelsk
dubbe
pub
²dœbːə
¹phœbː
y ʏ lykt ¹lʏkj:t
fyr ¹fy:ɾ
j
i noen lånord
yoga ¹joːgɑ
æ æ
“r” foran
lærd ¹læɾːd
æː
foran “r”[12]
bære ²bæːɾə
e
(når det etter “æ” ikke følger “r” ) [13]
væske
ætt
²ʋɛsːkjə
¹ɛtː

(når det etter “æ” ikke følger “r”)
sæd
væte
væpne
¹seːd
²ʋeːtə
²ʋeːpnə
ø œ østers ¹œsːtəʃ
øː løve ²løːʋə
å ɔ gått ¹gɔtː
o: nål ¹noːɫ

[1] I lånord fra engelsk har man uttale tilnærmet originalspråket, for eksempel, baby [¹be͜ɪbɪ], tanks [¹thæŋːkjs], yankee [1jæŋːki].

[2] Bokstavsammensetningen “ea” uttales som [i:] i lånord: jeans [¹ji:ns] eller [¹dʒi:ns]. “Ee” uttales på samme måte i noen lånord, for eksempel keeper [1kjiːpɘɾ]. I noen lånord, i samsvar med originaluttalen, uttales ikke “e” i slutten av ord, for eksempel race [¹ɾeːs], ampere [ɑm1phæ:ɾ].

[3] Trykksvak “e” mellom “n” og “d”, “n” og “l”, “n” og “n” og også mellom “s” og “n” uttales ikke i hurtig tale, men /n/ blir stavelsesdannende.

[4] I ordene flere og mer uttales “e” som [eː]. Verbenes trykksterke endelser -ere, -erer, -erte, -ert uttales [-1eːɾə], [-1eːɾɘɾ], [-1eːʈə], [-1eːʈ]. I endelser uttales “e” foran “r” som [ə]: holder [¹hɔɫːɘɾ].

[5] Men ikke ved å forbinde enstavelsesverb som slutter på “e”, med presensendelsen r: ler [¹leːɾ] (men er [æːɾ]).

[6] I noen lånord fra fransk finnes [aŋ], for eksempel i ordet departement [dɛpɑʈə1mɑŋː].

[7] Også i slike ords flertallsform med -ene har vi syllabisk (stavelsesbærende) n.

[8] Men [u:] i ordene hoved [2huːʋəd-], skog [¹skuːgj] og noen andre, og også i ord som slutter med -og: pedagog [pɛdɑ1guːgj].

[9] Et unntak er ordet frukt, som uttales med ʉ: [¹fɾʉkjt].

[10] Noen unntak er ordene sum, slum, gummi, stum, triumf og skummel, som uttales med [ʉ].

[11] “u” uttales som [ʊ] også i ordene skuff, truffet og hjulpet .

[12] Også i ordene fæl [fæːl / fæːɽ] og tæl [¹thæːl / ¹thæːɽ].

[13] Men æsj [¹æʃː].

Diftonger

Bokstavkombinasjon Uttale (IPA) Eksempel Østnorsk uttale
ai ɑ͜ɪ mai ¹mɑ͜ɪ
ɑ¹iː
(i noen lånord)
naiv ¹iːʋ
au[1] æ͜͜u august æ͜͜ʉ1gʲʉsːt
ei æ͜͜ɪ stein ¹stæ͜͜ɪn
ɛ1
i noen lånord
protein
ateist
pɾʊtɛ1iːn
ɑtɛ1ɪsːt
egn æ͜͜ɪn regne ²ɾæ͜͜ɪnə
egl æ͜͜ɪl negl ¹næ͜͜ɪl
øgn œ͜͜ʏn døgn dœ͜͜ʏn
oy ɔ͜͜ʏ boykott ¹bɔ͜͜ʏkʰɔtː
ui u͜͜ʏ hui! ¹hu͜͜ʏ
øy œ͜͜ʏ fløyte ²flœ͜͜ʏtə

[1] Men [ʉ] i ordet restaurant [ɾɛstʉ¹ɾɑŋː], og [oː] eller [ɔ] i noen franske lånord.

Tilfeller av assimilasjon

I normaltale er det ofte at det forekommer assimilasjon at lyder forandrer seg eller blir borte for å gjøre uttalen lettere. Det gjelder spesielt i ord med og . Dersom man uttaler ordene nært opp til skrivemåten, vil det i østnorsk høres kunstig ut.

Stavelseskombinasjon Uttale (IPA) Eksempel Østnorsk uttale
-ørelse øːlsə avgjørelse ¹ɑːʋjøːl̩se
-ærelse æːlsə værelse ²ʋæːlsə
-eren æɳ sommeren ²sɔmːæɳ
latvieren ¹lɑtːʋɪæɳ
-erne æɳə latvierne ¹lɑtːʋɪæɳə
-elen l̩n / æɳ sykkelen ¹sʏkʲːl̩n / ¹sʏkʲːæɳ
-lene l̩nə / æɳə syklene ¹sʏkʲːl̩nə / ¹sʏkʲːæɳə

Trykksterk lang vokal +< r> + <en>[1]

-aren ɑːaɳ faren ²fɑːɑɳ
-iren iːɪɳ fakiren 1kjhiːɪɳ
-oren uːʊɳ moren 2muːʊɳ
-uren ʉːʉɳ naturen 1thʉːʉɳ
-yren yːʏɳ komfyren khʊm1fyːʏɳ
-æren æːæɳ sekretæren sɛkjɾɛ1thæːæɳ
-øren øːœɳ døren 1døːœɳ
-åren oːɔɳ måren 1moːɔɳ
-ården gården 1goːɔɳ

[1] Lignende er også i morgen, morgenen, morgener, morgenene [2moːɔɳ, 2moːɔɳɳͅ, 2moːɔɳɘɾ, 2moːɔɳɳͅə].

Trykksterk lang vokal +<r>+ <ene>

-arene ɑːaɳə gitarene gjɪ1thɑːɑɳə
-irene iːɪɳə fakirene 1kjhiːɪɳə
-orene uːʊɳə teonorene thɛ1nuːʊɳə
-urene ʉːʉɳə murene 1mʉːʉɳə
-yrene yːʏɳə komfyrene khʊm1fyːʏɳə
-ærene æːæɳə sekretærene sɛkjɾɛ1thæːæɳə
-ørene øːœɳə frisørene fɾɪ1søːœɳə
-årene oːɔɳə sårene 1soːɔɳə
-årdene gårdene 2goːɔɳə

Ofte brukte ord med uregelmessig uttale

og [¹ɔ]
også [¹ɔsːɔ]
de [¹diː]
jeg [¹jæ͜ɪ]
meg [¹mæ͜ɪ]
deg [¹dæ͜ɪ]
seg [¹sæ͜ɪ]
seksten [²sæ͜ɪstn̩]
sytten [²sœtːn̩]
sytti [¹sœtːɪ]
annen [²ɑːɑn]

Også i uttrykket i like måte er uttalen annerledes enn forventet: [ɪ2liːgjə2modə].